KONSERTERTOPPLEVELSER

Metallica

Foto Rubi og Petter Stene

ET AV VERDENS STØRSTE ROCKEBAND!

Valle Hovin konsert og Spektrum konsert

Jeg har sett Metallica to ganger (gubben har sett dem 11 ganger), og ved sistnevnte anledning var jeg utstyrt med pressepass. Dette ga meg selvfølgelig tilgang front row ved scenen som ved den turneen var plassert midt i lokalet slik at publikum omkranset hele scenen.

Nå er det jo faktisk engang slik at jeg ikke er fotograf. I det hele tatt. Og heller da ikke hadde noe skikkelig kamera. Men jeg kunne jo ikke la det hindre meg i å ta presseansvar og å ta bilder. Så jeg, lykkelig og rimelig gira, troppa opp foran scenen for å ta bilder.

Så med et heller enkelt reflekskamera, innstilt på auto (siden jeg ikke klarer å stille inn noe annet), var jeg topp klar for å ta noen stakkars bilder av en konsert jeg storgleda meg til. FOR – det beste med hele greia var jo at jeg fikk nærkontakt med gutta og være på kloss hold. Og de som har sett det scenesettet deres, vet hvor innmari lav den scenen er, og at det ikke er noe mellom pitten og scenen (jeg har tiltross for manglende fotokunnskaper, ”fotografert”, eller rettere sagt - hengt foran konsertscener, ganske mange ganger). Så du kan si jeg var jækla tett på gutta og fikk bokstavelig talt svetten deres dryppende på meg. Ja, da blir ei lita Rubi-mor lettere euforisk av hele opplevelsen! Og tenk det, jammen fikk jeg et par gode bilder ut av det også. Utrolig nok!

Valle Hovin.

De skal ha det gutta, de vet å åpne en konsert. The Ecstasy Of Gold (Ennio Morricone song) fra filmklassikeren The Good, The Bad And The Ugly med Clint Eastwood runger over Valle Hovin. James Hetfield ser uforskammet fresh ut, og Hit the Lights, Metallicas aller første låt kickstarter konserten, tett fulgt av klassikeren Master of Puppets. Det fortsetter med gammelt materiale; No Remorse, i likhet med åpningslåten også fra Kill ´Em All, For Whom the Bell Tolls fra Ride The Lightning og Hell and Back, en uutgitt låt – Beyond Magnetic. Så; The Black Album, som perler på en snor. Det er så perfekt som det kan bli, fra et nærmest perfekt album utgitt i 1991. Og avslutningsvis: Blackened og One fra …And Justice For all, sistnevnte Metallicas aller første videolåt hvor temaet er første verdenskrig. Og Metallica avslutter der de starta, fra Kill ´Em All. Seek & Destroy blir siste ord fra Metallica. Man går ikke fra en Metallica konsert uten å være både fornøyd og sliten.

Litt om bandet (tekst Atle/Rubi):

Bandet ble offisielt stiftet i Los Angeles 1981 av gitarist / vokalist James Hetfield og den danskfødte trommisen Lars Ulrich. Dave Mustaine (senere Megadeth) kom med i 1983 og ble bandets første gitarist, likeledes fikk bandet sin første bassist, Ron McGovney. Han ble erstattet av legendariske Cliff Burton. Bandets første låt, Hit The Lights ble gitt ut på samlealbumet Metal Massacre i 1982, med gitarist Lloyd Grant. Dave Mustaine ble erstattet av Kirk Hammet i 1983.

Master of Puppets er av mange regnet som Metallicas absolutte høydepunkt. Albumet kom ut vinteren 1986, og inneholdt klassikere som Battery, Master Of Puppets. Det var på Europa-turnéen som at at bassist Cliff Burton ble drept i en bussulykke. Likevel bestemte Hetfield, Hammet og Ulrich å fortsette Metallica, og rekrutterte bassist Jason Newsted fra bandet Flotsam and Jetsam.

I 1988, to år etter det tragiske dødsfallet til Cliff Burton, kom Metallica med sitt fjerde album, …And Justice For All. Dette albumet inneholder noen av de mest komplekse og lengste låtene Metallica har skrevet. Lydbildet er ganske forskjellig fra det bandet hadde gjort tidligere.

1991 var året Metallica fikk sitt ”kommersielle gjennombrudd”, til stor glede for veldig mange, og til stor frustrasjon for enkelte av ”hardcorefansen”. Metallica (The Black Album) inneholdt blant annet megahiten Enter Sandman og superballaden Nothing Else Matters.

I 1999 ga Metallica ut albumet S & M med San Francisco Symphony Orkestra under ledelse av legendariske Michael Kamen. Det var Kamen som kontaktet Metallica, med forslaget å kombinere S(ymphony) & M(etal). Dette er en vellykket innspilling. Metallicas gamle klassikere i ny bekledning.

Så fulgte en vanskelig tid i Metallicas historie. Jason Newsted forlot bandet i 2001, like før Metallica nok en gang skulle i studio. James Hetfield måtte innlegges flere ganger på avrusningsklinikker – alt var i det store og hele ganske kaotisk, noe som best beskrives i videoen Some Kind Of Monster. Men bandet kom styrket ut. Og Metallica fant et monster av en bassist i Robert Trujillo, som tidligere blant annet hadde spilt sammen med Ozzy Osbourne og Suicidal Tendencies. I 2003 kom bandets åttende studioalbumet, St. Anger.

Death Magnetic 2008 ble det niende studioalbumet, og bandets første album på fem år.

RONNY PØBEL

Foto Stig I. Lona og Petter Stene

Med skam å melde, Ronny Pøbel og bandet hans, bestående av Citrus Minus på trommer, Dan Thunderbird (Backstreet Girls) på bass samt Chris Damien Døkk (Suicide Bombers, Trashcan Darlings) på gitar, tar kaka! Ronny Pøbel er sinna, han er ”Brutal Mot Dritt” og han er ”Samfunnshater nr. 1”!

Pøbel er ute med sitt femte album, Rusfrie Dager, som i likhet med de foregående albumene Føkk Døkk (2007), Raseri (2009), Rolig Rolig (2010) og Staten Er Ei Fitte (2011) har fått meget gode kritikker. Det sjette albumet er på vei. Han er opprinnelig fra Gjøvik, og i årevis tett knytta sammen med blant andre Backstreet Girls, og er i likhet en energibunt. ”Mest på scenen, det er der alt skal ut”, som han selv sier det. ”Føkk Døkk ble spilt inn på 1-2- 3”, forteller Ronny smilende, ”fort og gæli”. Og 1-2-3 er blitt kjennemerket til norsk pønks fremste ambassadør. Låter som Samfunnshater nr. 1, Brutal Mot Dritt, Rolig Rolig og alle de andre kanonlåtene fra 2007 og fram til i dag sier sitt. Ja, ikke bare at dette er musikalske lyspunkter, bokstavelig talt så ”sier de sitt”. ”Joda, det er historier og mye frustrasjon bak låtene, men så er det da mye som ikke stemmer i samfunnet vårt i dag. Det er mye å være sinna på”.

Ronny Pøbel er to forskjellige personer på, og av scenen. - ”Vel er jeg en tanke gal, eller vill, om du vil også privat, men det er jo på scenen frustrasjon og sinne skal ut. For meg er det er bra å ha et medium som scenen. Her kan jeg få sagt hva jeg mener og hva jeg vil, og ingen kan protestere ovenfor meg. For på scenen er det jeg som har mikrofonen, og jeg som snakker høyest. Basta”! Punks Not Dead!

”Punk er i aller høyeste grad ikke død! Det var en periode hvor pønken gikk i dvale, men som den bjørnen denne musikken er, så kom den tilbake utkvilt og våken. Og akkurat som bjørnen – SULTEN”! Ronny Pøbel har turnert intensivt i 2013 og 2014, for å promotere siste skiva, Rusfrie Dager. I Oppland Arbeiderblad ble det skrevet at Pøbel var tidligere heroinist, et stoff han aldri har brukt. ”Nei, ble jo sinna (igjen), men den stormen rei jeg av, og påstandene ble dementert. Riktignok har jeg brukt både speed og kokain, men er nå rusfri” (som siste albumet antyder, Red. Anm). ”Ja, ikke helt, da, øl og vin, vet du…”, kommer det fra en smilende Ronny Pøbel. Ronny Pøbel og hans tre våpendragere, de tre musketerer; Citrus Minus, Dan Thunderbird og Chris Damien Døkk. A night to remember, and Goddamit! Punks Not DEAD!

DJERV

Djerv slapp sitt debutalbum «DJERV» sommeren 2011 som gikk rett inn på en imponerende 8. plass på VGLista. Debuten fikk strålende kritikk over hele verden, og også her hjemme var mottakelsen enstemmig positiv. Ikke rart siden Djerv klarte kunststykket å meisle ut en helt egen sjanger i krysningspunktet mellom groovy hard rock, stoner, punk og Black Metal. Frontfigur Agnete Kjølsruds rå, teatralske vokal og fandenivoldske lek med publikum, gitarist Stian Kårstads black metal riff og trommis Erlend Gjerdes batteri, har gjort Djerv beryktet i inn- og utland, noe som har ført til at bandet har opparbeidet seg en trofast og solid skare av supportere.

For fulle hus har Djerv turnert med ingen ringere enn Ministry, og Djerv spilte på noen av Europas viktigste festivaler som Hellfest i Frankrike og Wacken Open Air i Tyskland. I tillegg headlinet de flere klubbkonserter i Europa på veien. ”Ja, det var helt ville tilstander og veldig moro”, forteller Agnete. ”Vi spilte for fulle hus flere steder og oppdaget at vi har en stor tilhengerskare i Frankrike hvor vi spilte både i Paris og i Nantes”. Wacken i Tyskland er en av verdens største og viktigste Metalfestivaler som de fleste band håper å få spille på. ”Det var stort for oss å få spille på Wacken og det ble en kjempesuksess! – da vi gikk på scena var det stappfullt, helt avsindig god stemning og publikummet kokte”, forteller Agnete, ”og fjorårets turnè har gjort oss sultne på å komme oss ut igjen”.

På debutskiva DJERV jobbet bandet med den renommerte produsenten Matt Hide, som har laget plater med blant annet Slayer og No Doubt. ”Dette er noe vi peiler oss inn på når vi har låtmaterialet klart og ser hvilken retning vi går i. Det viktigste nå er å skrive gode låter og sørge for at det blir en skikkelig bra skive”, avslutter Agnete. Uansett hvilken retning bandet velger å gå er det bare å glede seg for Rock’n roll blir det!

Foto Petter Stene og Ravn

TNT

TNT er en legende i Norsk Rock, internasjonalt bare slått av A-HA. Og sågar tufta på MC-miljøet i Trondheim; ”unnfanget i miljøet rundt Rowdies MC i MC-Brakka på Lerkendal i Trondheim 1982”, som trommis Morten Diesel Dahl så fint sier det, ”det var derfor helt naturlig at bandets første single som nådde de norske hitlistene hadde tittelen Harley- Davidson”. TNT mottok Spellemannsprisen 1987 for albumet Tell No Tales, som blant annet inneholdt bandets internasjonale megahit 10000 Lovers (In One), og solgte formidable 100.000 eks bare I Norge. Scanbikes redaktør har tatt turen til Trondheim hvor TNT skal feire sine første 30 år med konsert i Petter Stordalens nye konferansehotell I Trondheim, Clarion Hotel & Congress. Og ingen hvilken som helst konsert. TNT har bedt med seg Trondheim Symfoniorkester (TSO) på scenen for å feire 30-årsbursdag, og følger i så måte gode fotspor etter for eksempel Metallica, som i 1999 ga ut albumet S&M med San Francisco Symphony Orkestra under ledelse av legendariske Michael Kamen.

SLAYER – brutal manifestasjon av 30 år med superb trashmetall! Med originalbesetningen fra 1981; Tom Araya på vokal og bass, Kerry King og Jeff Hanneman på gitar samt Dave Lombardo på trommer, representerer Slayer en brutal manifestasjon av 30 år med superb trashmetall. Og de skuffa ikke denne gangen heller. Slayer er så ”voldsomt” bra, i ordets rette forstand, at de fra første strofe blåser bakoversveis på publikum! Som perler på en snor; Hate worldwide, War ensemble, Postmortem, Hallowed Point, Dead Skin Mask, Silent Scream, Americon, Payback, World painted blood, Jihad, Discipline, Mandatory suicide, Chemical warfare, Seasons in the Abyss, Snuff South of Heaven, Raining blood, Black Magic og trashmetallklassikeren Angel of Death. Jeg personlig mister pusten etter de første fem låtene, men jeg tar noen raske svømmetak og kommer meg til overflaten igjen!

LYNYRD SKYNYRD og HELLBILLIES

Hellbillies var kveldens Special Guests for Lynyrd Skynyrd, de legendariske sørstatsrockerne fra Jacksonville, Florida.

Hellbillies er et av Norges beste band, og en gjeng jeg bare får mer og mer sans for.

Countryrockerne HELLBILLIES fra Hallingdalen blir bedre og bedre for hver gang jeg ser dem, og de leverte til gull denne kvelden. Jeg gleder meg allerede til jeg skal se konsert med dem igjen, og i mellomtiden får jeg kose meg med en av de mange CD’ene denne produktive gjengen har gitt ut.

Lynyrd Skynyrd med Johnny Van Zant og eneste gjenlevende originalmedlem, Gary Rossington i front viste nok en gang at de gamle er eldst. En heidundrende og energisk konsert.

“It’s time for the south to rise again”, proklamerte Johnny Van Zandt, sørstatsflagget kom fram og dekket hele bakveggen og Sweet Home Alabama, tilegnet Van Zandts bror og Lynyrd-gründer, Ronnie, som døde i en flyulykke i 1977, øste ut av høyttalerne. Avslutningslåten ble en monumental versjon av Freebird.

Trashcan Darlings

Dette bandet er ikke noe hverdagslig blanding av rockere. Sleaze Fuhrer, Chris Damien Doll, er fra tidligere velkjent fra et av Norges aller beste rockeband ever, Trashcan Darlings, og i tillegg trakterer han gitar for hele Norges pønkyndling Ronny Pøbel.

I SUiCiDE BOMBERS handler Chris lead vocal og rytmegitar, tett backa opp av Sex-Gunslinger, Lazy Leather, på lead gitar & backing vokal, samt en kompakt og tett rytmeseksjon bestående av The Thunder Mechanic, C. Slim, bass og backing vokal – en ”4-strengs Apocalypse Now!” og T-Bone på trommer, The Outlaw Groover, et vilt Rock’n’Roll udyr!

SUiCiDE BOMBERS spiller sleazy hardrock i eksplosivt tempo!

RUSH

Et av verdens største artister har kun vært i Norge to ganger, så å endelig få sett dem var stort. De tre gutta lager et så stort og fyldig lydbilde at det kan være vanskelig å tro på at de bare er tre personer der oppe på scenen.

KOLLEN FESTIVALEN

Her hadde vi et stort sponsorat på gang og hadde stor stand / bod med Lamborghini Energidrikke. Og vi hadde besøk av representantene fra hovedkontoret i Italia. Festivalen var i Holmenkollen og var en ny og massiv storsatsning for ny festival i Oslo. De hadde en imponerende line-up (med bl.a Rhianna og Kiss) og et imponerende festivalområde. Konseptet og opplegget var kjempekult, men de var så uheldig å konkurrere med et av de større veletablerte festivalene samme helg. I tillegg ble været alt annet enn bra, så publikum sviktet.

Vi jobbet rassen av oss for å få til en flott stand, og hadde en herlig gjeng ungdommer som jobbet med oss. Vi hadde masse moro disse regn- og tåkefylte dagene i Holmenkollen.

En artig ting jeg vil trekke frem fra helgen: vi hadde fortalt Italienerne at festivalen jo var rett ved hoppbakken. De hadde selvfølgelig sett bilder av anlegget i reiseguidene sine og storgledet seg til å se det imponerende anlegget. Etter å ha vært på plassen et par timer kommer han ene bort til meg og sier, ”Jeg trodde vi skulle være i nærheten av hoppet. Hvor er det?” Hvorpå jeg svarer: ”Du står rett ved siden av det”. Ja, for tåka var så smørtjukk at selv om han stod RETT INNTIL hoppet, så kunne han ikke se det! [Symbol]

Noen få andre band jeg har sett i tillegg til alle de som har vært på festivaler jeg har vært på og overnevnte konserter (en brøkdel…):

IRON MAIDEN, AHA, Raga Rockers, Dum Dum Boys, Janes Addiction, Pearl Jam, Red Hot Chili Peppers, Henry Rollins, Nick Cave, AC/DC, Volbeat, Ragnarok, Red Harvest, Tindrum,

Rammstein, Ulver, Hollow, El Cuero, Iggy Pop, DDE, Hedningarna, Cracker, Åge Aleksandersen, Heaven & Hell, Katzenjammer, September When, Stranglers, Nightwish, Honningbarna, Nashville Pussy, COUNTRY 2 COUNTRY FESTIVAL, Mudhoney, Morten Abel, Apocalyptica, Crome Division, Jorn, Life but how to live it, Nightrain, Millenkollin, Therapy og masse flere…

Jeg har sett utallige norske rocke-, metal og punkeband. Jeg fikk med meg mange viktige punkeband i tiden jeg vanka og jobbet på Blitz. Og noen turer på Kalvøya i sin tid.

#Metallica #KONSERTERT #tnt