Fruetittel? Jeg også…?!?
- Rubi
- 28. mar. 2016
- 7 min læsning

Det er jo blitt veldig populært å ha en slags fruetittel nå for tiden. Og jeg kan jo innrømme at dette frister litt en halvgammal unnselig pønker. Ja, for man kan jo få seg all verdens herlige oppmerksomhet ved å ha en sjærmis fruetittel, eller hva? Så jeg tenkte – hvorfor ikke meg også??
Det er jo slik at en del damer dessverre blir ekskludert fra muligheten til å inneha en fruetittel, siden man i utgangspunktet nok burde være gift for å kalles fru(e), og da forhåpentlig med en noenlunde ok kar som syntes det er greit at man titulerer seg på stillingen hans. Men er man nå gift og har en slik kar, så er det jo bare å sette i gang å dele fra hverdagens små og store høydepunkter. Ja, vi må jo ikke glemme at man i tillegg til kone- og tittelmulighet også burde kunne sette noen høvelig forståelige og interessante setninger på skrift. Nordmenn har takhøyde for både dysleksi og dårlig tegnsetting, så man kan ikke la slike utfordringer hindre seg!
Men nå handler det ikke om hvordan bli en populær tittelblogger, men om MINE tittelmuligheter! For nå har jeg jammen tenkt en stund – skal jeg bli tittelfrue – og hvilken tittel skal jeg velge??
SÅ - her kommer valgmulighetene mine:
KAPTEINSFRUE
Dette er jo en veldig ettertraktet tittel (i alle fall før i tiden) og en Kapteinsfrue-tittel ville vel kanskje kledd meg godt? Jeg kunne fokusert på reisingen vi har hatt tilgang på og gledet meg over en mann i flott uniform. Ja, for SAS-uniformen til min pensjonerte (ja faktisk) SAS-Kaptein henger fortsatt i skapet, og gubben er sikkert feiende flott i sin arbeidshabitt. Og jeg kan jo f.eks på profilbilder ha på et søtt silkeskjerf i halsen og flydd på en sky av reiselykke og status. Men så er det dessverre slik at jeg for det første aldri har brydd meg om verken slike statustitler eller menn i uniform. Nei, gi meg en kar i smoking, og jeg blir myk i fletta, men den uniformen gjør ikke noe for meg. JA, altså, gubben har fått sette den på for meg, og da sa jeg: ”Kjempefin! Nå har jeg sett det - så nå kan du henge den tilbake i skapet”. Vel, som dere skjønner vil ikke KAPTEINSFRUE passe meg særlig godt, så med litt risiko for å fornærme en og annen, så sier jeg likevel, takk, men nei takk.
ROCKEFRUE

Nå snakker vi! For vi er skikkelig glad i rock’n roll! Sånn skikkelig altså. Stadig på konserter, festivaler og eventer. Gubben er redaktør i et Skandinavisk MC, tattoo og musikk-magasin, og jeg har bidratt der i mange år. Dette åpner mange dører til artistintervjuer, fotoshoots og gøye opplevelser innen rockeverdenen. Mangeårig dedikasjon til både musikk og MC-miljøet har vært gøy og opplevelsesrikt. Og Rock ’n Roll – DET kan man jo både digge, respektere og bli glad av. Så ROCKEFRUE, ja det må jeg innrømme at frister litt. Kult og fengende og litt annerledes. Også hviler det jo ikke bare på frue-stillingen, for jeg er jo rock’n roll sjøl [Symbol] Ja, denne tittelen, holder jeg som alternativ. Men på den annen side, så kan tittelen mistolkes og insinuere at jeg er artist-kone, og det blir jo misvisende... Hm, ja, alle slike aspekter må oppveies. Nei, dette er ikke lett.
KONSULENTFRUE

Oioioi. Kjenner at denne smaker litt vondt allerede innledningsvis. For dette innebærer en gubbe som er non-stop i telefon, grinete foran dataen, og i uendelige møter. Jeg er stadig gress-enke i denne stillingen, og blir irritabel over all telefoneringen i tide og ikke minst u-tide. I tillegg innebærer dette jobbing 24/7/365, noe jeg syntes er hærk. Og ærlig talt er Konsulentfrue tittelen en ren møkkatittel. Selv om gubben jobben både vel og bra, og for oss, vil jeg ikke akkurat oppmuntre karen til yttligere arbeids-narkomani. Og konsulent betyr jo i praksis – jobber med nærmest hva som helst til hvilken som helst tid av døgnet. Og at man må ta ekstremt ansvar for prosjekter man jobber med. Så å ha vært kone til en slik kar i mange år har lært meg både å selv være sekretær, gratis arbeidskraft og overarbeidet assistent i alle mulige situasjoner, prosjekter, fagområder og flere land. Så å titulere meg med noe jeg blir jeg blir helt matt av, nei jeg tror jeg står over. Men all ære til gubben som tør og satser. Selv om det betyr julaften, søndag kveld og i ferien.
SJEFSFRUE
Nå snakker vi topptittel?? Eller kanskje ikke…? Gubben har hatt noen selskaper og ergo er jo selve tituleringa innafor. Kjærringa til sjefen lissom… Men så har jeg endt opp som både daglig leder og sittende i styret i noen av selskapene, så hvem som egentlig er sjefen blir kanskje litt diffust..? Hehe ;) *kremt… Det kunne kanskje vært litt stas å proklamert seg som litt viktig frue og vekket litt interesse for det litt kule bisnizz-greiene vi har holdt på med. Men på den annen side kan vi slett ikke skryte av at alt har vært like vellykka, så jeg burde kanskje tone den litt ned når det kommer til sjefssuksess… Og heldigvis har vi tona jobbingen og fartingen dramatisk ned, så vi kan endelig bruke mer tid på ting vi virkelig har lyst til. Og det har innmari lite med sjefing å gjøre!
…Også er jeg jo helt klart sjefen hjemme da. Ja, kanskje man skulle snudd denne og kalt gubben sjefsherre? Vel, her er det jo mye ovenfra-ned-insinuering også… Det passer meg dårlig. Og nå syntes jeg at en slik sjefs-titulering er ganske pompøs, og jeg har ikke sansen for å breie seg med sjefsholdninger (for samarbeid på likt nivå er så mye bedre), så denne må nok legges til side.
PENSJONISTFRUE

JA! Nå er vi mer up to date og hvordan hverdagen egentlig skulle være! For gubben er jo pensjonert Kaptein, og skulle jo egentlig hatt ”bare” rolige dager. Men som dere ser av overstående, stemmer jo ikke det heeeelt akkurat. Han er riktignok kjempeflink til å ligge en liten ettermiddagslur i godstolen med voffene sovende på magen imens han selv enten stor-snorker eller leser Donald. Så da får jeg smaken av å være pensjonistfrue. Men det varer riktignok ikke særlig lenge. Rolige stunder er nemlig etterlengtet (derfor vi reiser så mye på hytta – med rolig omgivelser, om ikke annet). Fordeler har det jo vært, og det er også overstående avsnitt, men alle mulighetene og det at man kan styre son egen hverdag. Men, som alltid, både fordeler og bakdeler med en tittel. Og det å være ”PENSJONIST”-frue, ja trenger jeg si det? Jeg kan like gjerne sette skaut på hue og legge gebisset i et vannglass. Jeg føler meg GAMMAL og kjedelig med en slik titulering. Så takk, men nei takk. Jeg er jo knapt 40 år!
HUSFRUE

Now we’re talking. Hverdagen min ER unger og hovedsak hus-relatert. Masse matlaging. Hmmm - sa jeg MASSE matlaging???!! For med flere store gutter i huset går det så store mengder mat at jeg kan nesten ikke forstå det. De er sultne støtt og stadig og uansett hvor mye jeg handler, så må jeg straks på butikken igjen. Og ja, vi lager skikkelig mat. Ordentlige råvarer, sunne måltider og lite snop og thrash-mat. De trenger mye næring for å komme seg gjennom travle og lange hverdager. Jeg står masse på kjøkkenet i forkle og sørger for at vi har noe å samles rundt. Veldig huslig altså. Men sammen med mat er hverdagen prega ev KLESVASK. UENDELIGE mengder klesvask. Undertøy (jeg HATER å vaske sokker), treningstøy, hverdagstøy, spesialvask, sengetøy, håndklær… En dritstor del av hverdagen handler om å vaske klær for å være ærlig. Denne husfrua her liker å være hjemme og stelle, men jeg er også litt bortskjemt og har vaskehjelp som kommer og avlaster meg, for med dårlig helse, stort hus med MYE folk innom, er det godt å få litt hjelp, for det er mye jobb og jeg må ha det ryddig og rent. Og denne dama digger pen oppdekking, sølvtøy, lysekroner, friske blomster og er levende hjem. Og jeg har muligheten til å pusle med slikt. Jeg ELSKER å ha gjester og holde selskaper (noe det blir mye av her). Vi liker å leve med mye hverdagskos, hygge og moro. For man lever bare en gang og vi skal virkelig ikke spare på verken god mat, gode selskaper eller god vin.
SÅ om jeg skal lande på en fruetittel, ja så ligger kanskje HUSFRUE-tittelen meg hjertet nærmest. Det er en tittel jeg ville vært stolt av og følt meg hjemme i. Bokstavelig talt hjemme.
Ja, hva tror og mener dere folkens?? Hvilken tittel skulle jeg ha valgt? Og vi må jo også først gjøre et annet valg - hva vil jeg at tittelen skal representere og gjenspeile? Vil jeg markere status, interesse eller posisjon? Hvilket publikum skal man nå? Nei, dette er ikke lett!
Så det neste store spørsmålet, og viktigste – hvem er jeg?? Hmmm… Er jeg opptatt av status? Nope. Liker jeg å fokusere på posisjoner? Nope. Liker jeg å sko meg på andre mennesker eller ta ære for andres oppnåelse? Nei. Og til slutt – liker jeg å begrense meg til en definisjon av hva og hvem jeg er? Absolutt ikke.
Så hva sitter vi igjen med da? Tiltross for at den koselige tittelen HUSFRUE kan være ganske så hjertenært, må jeg nok konkludere med følgende: Jeg er litt av alt og ingenting. Jeg tar gledelig med meg alle opplevelser kjære gubben inkluderer meg i og vil at jeg skal være del av. Men han er Atle, og jeg er Rubi. Sammen er vi kanskje dynamitt, men mest av alt så er vi herr og fru i kjærlighet. Og mest av alt så er jeg en virrevapp som surrer i min egen verden, og som liker å bruke hue til å tenke, og livet til å leve.
Så la meg avrunde med å presisere min aldeles uviktige, men riktige ”bloggetittel”: BYMUSA. Fordi; jeg er ei lita, nysgjerrig og uredd frøken som er aktiv om natta, trekker inn om vinteren, er fra skogene og som har fått oppleve storbyen. Jeg er kanskje mye skogmus, men elsker også byens muligheter. Så der har dere det –Bymusa – for det sier nok mest om hvem jeg er.
Comments