Kulturell uke på Finnskogen.
- Rubi
- 7. nov. 2015
- 4 min læsning
Kulturell uke på Finnskogen. Rai-Rai, Diktlesning og vakker folkesang iblanda en og annen opera! Ja, for det er på Finnskogen det skjer!
Det er nå engang slik at vi i utgangspunktet reiser til skogen for å nyte skogens ro. Men så blir det jo sjelden slik. For det skjer så mye artig her! Også har vi så herlige folk rundt som vil væra med. Denna hælja blei det ikke rent lite småtteri heller, med både show med Bjarne Brøndbo, dikt- og litteratur aften etterfulgt av folke/countrykveld med eminente Roy Lønhøiden.
Ja, selv biker-gubben min, ja han har vært med på alt og stortrivdes. Jeg trodde kanskje dikt- og sang fra distriktets teatergruppe (de meget dyktige – Ø. Roos og E. Vermundsberget) kanskje ble for finkulturelt for gubben, men jammen syntes han det var fint. Ja, man har jo ikke vondt av litt kvalitetsopera, visesang og humoristisk tilnærming til lokale diktere.
Show med Bjarne Brøndbo på Tanken, Svullrya
Hurra for folkeligheta! Onsdagen var vi på konsert / one-man-show med Bjarne Brøndbo på Tanken. Og det var så utrolig artig! Alle i salen flira så tårene trilla og hadde det kjempehyggelig. Ja, dette kan han Bjarne. Fine historier, både morsomme og gode ting man husker fra oppvekst og kjennetegn for småsteder trekkes frem. Ja, som for eksempel om samvirkelaget hvor dem kjenner deg så godt at dem bruker fornavnet ditt og selger alt fra ost til spiker og fiskeutstyr. Også hylla han pappa Arne og mammaen sin, Liva. Som han sier - det er ikke så dumt å ha mor hjemme når man er unge. Og en av de tingene som jeg biter meg merke i, er at når han snakker (til et voksent publikum) om hvor fint det er å ha hatt mor hjemme, da istemmer alle i salen. Og alt dette snakkes om etterpå blant publikum. Alle kjenner seg igjen og alle er enige om at det var fine tider når mor var hjemme. Også ler vi over at han ikke skjønte at det var bein i fisken før han var over 20!
Så en liten digresjon – hva er det vi går glipp av med to utearbeidende foreldre? Var det bedre før? I dag er man så opptatt av at begge foreldre skal være ute i jobb, og det er også i stor grad oftest økonomisk helt nødvendig. Men spør du de som er voksne i dag om hva dem syntes, virker det som om er alle enig - det er bra å ha mamma litt hjemme. Det er godt å ha en å komme hjem til. For selv om barn / ungdom klarer seg selv etter skolen, er det noe med at man kommer hjem til trygghet og en som møter deg i døra og ser deg. På skolen er det så mange. Og da er det godt å komme hjem og bli sett. Får ordentlig mat. Ja, for matpakka har kanskje ikke vært så fristende eller av beste slag. Og pokker om Norsk skole vil innføre en fornuftig kantineløsning (varm og sunn mat til skolebarn). Så kommer altså ungene hjem til tomt hus en lettvint løsning. Nei, man skal ikke kimse av å ha mor litt hjemme. Og det handler ikke om å bli bortskjemt, men om å være familie og nær.
En liten digresjon der altså. Men konserten var knallbra. Også mye fin sang selvfølgelig! Og det sier jeg ikke bare fordi Bjarne er fetter’n til gubben min... Men derimot det er derfor det blir litt ekstra moro etterpå, når vi har et knallartig nachspiel på Villa Fredbo med Bjarne og masse fine venner her fra Svullrya. Og jeg må skyte inn – får du anledning til å se Bjarne på sin turne – da er du garantert en knallfin kveld!
En minneverdig avslutning på uka i Finnskogen:
”I kveld er en fin kveld å leve!"
Konsert med Roy Lønhøiden (sammen med Elin Moen Rusten og Olav Torgeir Kopsland) på Finnskogen Turist og Villmarksenter ved Skasenden
Når tekst og melodi rører sjela! Ja, det er akkurat det en konsert med Roy Lønhøiden gir deg. For ved Skasenden en mild novemberkveld fikk vi en aften med vakker og lun, finurlig klok og ettertenksom musikk.
Den ene sangen etter den andre har tekster som betyr noe, og som rører ved mange aspekter av livet. I hver sang er det en setning eller to som man føler litt ekstra på, og som blir liggende og lure i tankene. Vi kjenner oss igjen av hans herlige refleksjoner og opplevelser om Finnskogen. Og jeg må innrømme at jeg felte noen tårer når han synger ”En gang ei glad jente / Som lekte med sin bror / Ser sitt liv i resyme og tenker / Hvorfor ble jeg stor” fra sangen ”Dit hvor toga går” som er laget for Tyrilistiftelsen.
Også blir dette triste og alvorlige avvekslet av hans historier om å synge på ”Biligste bula i byen”, og om at det kun er ”Dau fisk som svømmer med strømmen”! Det drypper små kloke tanker som gir oss masse å fundere på og som stadig lar meg føle at – ja selvfølgelig – akkurat slik er det.
Og melodiene? Jo, de er fint innpakka folkemusikk i country takter. Også har han jo med seg Elin som synger som en engel!
Roy Lønhøiden tar oss gjennom en reise i livet, gjennom skogen og dens harmoni og skjønnet, gjennom byens mørke og gjennom store opplevelser som liten gutt på fars skuldre. Han minner oss om smålykken, sorgen, lengsel og frihet. Han synger om små og store viktige ting. Og han minner oss om at vi skal skjønne hva vi har og ta vare på i dag. Ja, han har så rett når han synger
– I kveld er en fin kveld å leve.
Finere ord kunne jeg ikke tatt med meg ut av kvelden og inn i natta etter så fine dager i skogen!
To av hans mange fine sanger:
Roy Lønhøiden (1964) er norsk komponist, tekstforfatter og artist fra Kongsvinger innen sjanger Folk/Country. Han er høyst kritikerrost og beskrives riktig som en helstøpt artist med årelang fartstid. Lønhøiden ble bl.a. nominert til Spellemannsprisen for albumet «Sanger Fra Skogen» og for «Når Dagen Demrer Blått», i country kategorien. Jeg anbefaler virkelig alle å ta en lytting til musikken hans, eller se han på konsert.
Comments