TIDSKLEMMA

- Å skulle få til alt… Eller kan vi gi litt faen?

Må vi få til alt? Være mestere i alt?

Svaret mitt er helt klart NEI. Vi må ikke klare alt. Noen få mennesker klarer det. De fleste ikke. Jeg er blant de fleste. Jeg klarer ikke alt.

I dag overøses vi med artikler om ”Hvordan få harmoniske barn”, ”Hvordan få lykkelige barn”, ”Slik blir barna sunne”, ”Slik får du smarte barn”, ”Slik blir du sprek etter fødselen” osv osv.

Jeg må si det med en gang: hadde jeg sett alle disse artiklene når jeg skulle ha barn, hadde jeg fått prestasjonsangst og ikke turt å få unger.

Det er nemlig ikke måte på hvor mye vi skal få til og gjøre riktig. Det finnes utallige artikkelformaninger om hvordan man skal bli vellykket som mor og få vellykkede barn. Og ikke minst få en fantastisk kropp samtidig. Ja, også må vi lage en utrolig sunn og god middag samtidig må man jo ikke glemme.

Nei, vi overfalles av gode råd for å bli vellykket og samtidig skulle få dagen til å gå opp med jobb og barnas aktiviteter. Og alle disse ytre påvirkningene skaper et bilde av en perfekt og idyllisk hverdag som vi mødre må få til. Ja, for – du får vel til å lage spektakulære matpakker før du sykler barna til skolen (for å spare miljøet og få trening), og deretter fyller ettermiddagen med smarte middager og samtrening med barna. Og ammingen? Ja - den går jo som en drøm! Ikke sant? Og tenåringene? Ja, de gjør akkurat som du sier og småbarna elsker maten du lager og syntes det kjempegøy å legge seg. Ikke gråter de heller. Og du? Ja, du har trent, føler overskudd, har god samvittighet for å guidet barna gjennom leksene og har selvfølgelig ringt både svigermor og søsteren din. Julegavene er du jo også snart ferdig med, siden du er flink til å planlegge og begynte innkjøp i juli. Dessuten er du også ajour med klesvasken og gulvene vaska du, som en treningsøkt i går!

Nei, ikke? Du har det ikke helt slik? Nei, ikke jeg heller. Langt ifra.

Og jeg syntes så synd på alle dere nybakte mødre og småbarnsmødre som må forholde dere til alt dette. Eller rettere sagt – kanskje tror dere må forholde dere til. Men tro meg – det må dere ikke! Forventningene er for store og urealistiske.

Jeg tror at mange nybakte mammaer hadde hatt godt av å overse artikler og litteratur om hvordan man burde gjøre det. Og heller tørre å stole på seg selv og sine egne instinkter. For det vil uansett komme mange gode og viktige råd til dere underveis, men velg kilden med omhu.

Og - bli enig med deg selv – hva skal jeg prioritere for meg, barnet mitt og familien min. Hva er viktigst for oss? Og ta gjerne et oppgjør med hvem eller hva du har eller skal ha samvittighet for… Du må ikke gjøre alle til lags.

Det er så mange ting vi skal guide barna vår gjennom, og det er en meget viktig og krevende oppgave å være mor. Det er mange ”selvfølgeligheter” du skal passe på, men det er også mange valg for barna som kan reflektere det som er viktig for deg. Enten det er fokus på helse, utdanning, mat-interesse, omsorg, hjelpeglede, reiselyst, karriere eller naturopplevelser. Men man klarer ikke bake alt dette i hverdagen sammen med strålende humør, rent hus, god mat, trening, leksehjelp, hushold og frivillig jobbing på treningslaget, uten å slite seg hjel.

Vi mødre gråter oss i søvn når ungene er små. Vi er så slitne og lei. Men vi gleder oss uendelig over barna våre og ønsker kun det beste for dem. Og er ikke det beste å gi de alt??

Tja, jeg tror også det beste er å gi de alt. Alt du kan. Men ikke alt samfunnet sier du skal gjøre. Gi det du har i deg. Det du ønsker å prioritere. Det du syntes er viktig, og det som står i ukebladene. Du er mamma nok. Senk skuldrene. Vær trygg. Vær deg!

Og til sist, men ikke minst. Du må lære deg å være tilfreds!

Oppmuntrende og ”vær-trygg-på-deg-selv”-hilsen fra Rubi

#Tv2Livsstil #Tv2 #Kjæremamma #kjære #mamma